Du er her:
MILJØVENNLIG FJERNVARME FRA BIOBRENSEL I TROMSØ
Breivika Varmesentral
Fjernvarme er i praksis et sentralvarmeanlegg som forsyner flere bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming. Fjernvarme spiller en viktig rolle i energiforsyningen, ettersom den gjør oss mindre avhengig av elektrisitet til oppvarming. Fjernvarme øker fleksibiliteten og bedrer sikkerheten i energiforsyningen, ved at vi kan velge mellom forskjellige energiformer til å varme opp vannet. Fjernvarme er et viktig virkemiddel for å øke bruken av fornybare og lokale energiressurser.
Miljø
Olje, kull og gass er fossile brensel, som defineres som ikke-fornybare energiressurser som finnes i begrensede mengder. Forbrenning fører til utslipp av klimagassen CO2 til atmosfæren. Redusert tilgang og økende uro for global oppvarming fører til at vi må ta i bruk fornybare og miljøvennlige energiressurser for å sikre en bærekraftig energiforsyning for framtiden.
Biobrensel (biologiske drivstoff) har den fordelen at de er fornybare og CO2-nøytrale. Forbrenning av biobrensel fører til utslipp av CO2, men utslippene fører ikke til netto økning av CO2-innholdet i atmosfæren. Dette karbonet inngår i det naturlige karbonkretsløpet og brukes til å bygge opp ny biomasse. Ved å fyre med skogsflis i stedet for olje i varmesentralen reduseres CO2-utslippene med opptil 7 000 tonn per år lokalt i Tromsø.
Røyken som vi ser kommer ut av pipa i Breivika er i hovedsak ren damp. Siden flisa inneholder 40 prosent fuktighet, tilsvarer dette 600 kg vanndamp per time ved full fyring. Fuktigheten kondenserer når den kommer ut av pipa og kommer tilsyne som en hvit dampsøyle – også kalt dampfane. Røykgassen fra kjelen renses i et posefilter før den slippes ut gjennom pipa.
Lokal bjørkeflis som brensel
Varmesentralen i Breivika fyres med bjørkeflis levert av Allskog (tidl. Skogeierforeninga Nord). Sentralen mottar 10-12 lass pr uke, tilsvarende ca. 1000 m3 flis per uke. Trær, topper og greiner lagres og naturtørkes ca et år etter felling, flises deretter rett i containere, transporteres til Breivika og tømmes i brenselssiloen. Flisa inneholder 30-40 prosent fuktighet, og ett kilo flis gir drøyt 3 kWh energi. Over 90 prosent av flisa kommer fra bjørk.
Flisleveransen til Breivika har bidratt til 20-30 prosent bedre utnyttelse av skogen sammenlignet med tradisjonell skogsdrift. Greiner og krokvirke som tidligere hadde liten verdi, nyttiggjøres nå som flis. Flisleveransen sikrer tre til fire årsverk innenfor skogbruk og transport og utgjør årlig om lag en million kroner i økt netto avkastning til skogeierne.
Fjernvarme som resultat
Varmesentralen i Breivika produserer ca 40 GWh fjernvarme årlig, hvorav ca 25 GWh er bioenergi. Varmen distribueres til kundene i isolerte rørledninger i bakken. Det ene røret frakter varmt vann ut til brukerne, og det andre returnerer det avkjølte vannet tilbake til energisentralen for oppvarming og ny utsendelse. Til UNN leveres også damp til sterilisering av instrumenter, matlaging og økt luftfuktighet på operasjonssaler.
Hos kunden er det installert en varmeveksler, som overfører varmen fra fjernvarmenettet til det interne oppvarmingssystemet hos kunden (radiatorer, gulvvarme, ventilasjonsanlegg, varmt tappevann). Kunden styrer selv varmeanlegget, og levert varmeenergi registreres med en energimåler på samme måte som for elektrisitet.
Fordeler for kunden
Med vannbåren varme oppnår kunden flere fordeler. Radiator og gulvvarme gir behagelig varmekomfort. Lav overflatetemperatur reduserer faren for brann og overoppheting. Det blir mindre oppvirvling av brent støv slik vi kjenner det fra panelovner, og generelt et sunnere inneklima. I tillegg har man rikelig tilgang på varmt tappevann.
Oppsummert kan en si at kunden oppnår en stabil og miljøvennlig varmeforsyning til en lavere pris enn kundens alternativ, som er olje eller strøm. Vannbåren varme er i tillegg en ekstra kvalitet som blir verdsatt når det innføres krav om energimerking av alle bygg fra 2006 (Bygningsenergidirektivet fra EU).
